Kutrafikk? Trafikkork og trafikklys i et melkefjøs? Høres rart ut, og det er det. Likevel må trafikken i fjøset reguleres. Uttrykket kutrafikk refererer til den enkle og jevne bevegelsen av kyr gjennom fjøset, slik at de kan finne deres naturlige rytme av hvile og drøvtygging, drikking, spising og melking.
Kutrafikk bestemmer kuas rute og rutine Godt regulert kutrafikk sørger for fred og ro i fjøset, 24 timer i døgnet.
Kutrafikk starter med nok plass til at dyrene kan bevege seg i fjøset. Et løsdriftsfjøs bygget i 1980 gir ikke nok plass for den moderne kua: disse båsene har omtrent 2,20 meter fra båsende til båsende, 2,75 meter bak foringsgjerdet og 2,20 meter mellom båsradene som også inneholder et vannkar av betong. I moderne melkeproduksjon, rundt 40 år etter at det første løsdriftsfjøsetble bygd, vet vi at mer plass er bedre for kua. Fjøs som er for «trange» hindrer dyrenes daglige rutine, spesielt de lavtstående dyrene i besetningen.
Ved å gi kyrne mer plass, vil melkebonden oppnå økt melkeproduksjon. Dette virker selvmotstridende; mer plass for dyrene betyr tross alt færre kyr i fjøset. Dette er imidlertid ikke negativt i det hele tatt. Hvis en ku presterer 5 % bedre på grunn av mer plass i fjøse, vil melkebonden fortsatt oppnå den samme produksjonen med 5 % færre kyr. Melkebonden vil dermed utnytte bedre forskrift om husdyrgjødsel for landbruk (i Europa) og egen arbeidstid bedre.
Et viktig aspekt av kutrafikken er å lede trafikken korrekt over tilgjengelige veier og gangveier. Ved bruk av en melkerobot velger melkebonden om kyrne selv bestemmer ruten til melkeroboten, eller om de sendes gjennom en serie valgbare porter: såkalt fri kutrafikk eller kontrollert kutrafikk. Dette valget gjelder ikke når du bruker et melkerom.
I hvert fjøs bestemmes rutene med grinder. Dette er ofte ganske arbeidskrevende. Grinder må åpnes, lukkes og stenges. I løsdriftsfjøset fra 1980 ville dette fungert med porter som ganske enkelt var hengslet på en pinne og låst med en annen/annet pinne eller kjede. Det fungerte … men det er bedre og mer praktiske måter å gjøre det på.
En moderne port har jevnt løpende og justerbare dreiepunkter. Porten vil alltid henge rett. Med smart lukking åpner og lukker bonden porten med én handling. En teleskopport passer alltid på grunn av den fleksible lengden. Et støttehjul brukes til porter lenger enn 4 meter. Dette gir enkel og jevn rulling. Et hjørnestiversett kan også brukes. Alt for å sikre at porten kan betjenes med lite tid og krefter.
Selv om det ikke er nok plass til et svingbart skillegjerde, finnes det andre løsninger. Ofte er det god plass i høyden over. En løfteport beveger seg oppover og betjenes enkelt og «vektløst» av en motvekt. Ingen snusirkel og dermed ingen kuer i veien.
Høydepunktet er den elektrisk løfteporten, Autolift, som kan fjernstyres av en app. Porten betjenes uten at melkebonden trenger å gå mot porten. Ved å gruppere et antall porter i appen er det til og med mulig å betjene en hel konfigurasjon av porter enkelt med et knappetrykk. Det er slik fremtidens kutrafikk organiseres.
Hver melkeprodusent streber etter effektiv forretningsdrift. Når buskapen vokser, blir det mer arbeid, og det blir stadig viktigere å organisere ting på en mer praktisk måte. Automatisering har blitt mer og mer vanlig de siste årene: robotmelking, automatisk foring og til og med automatiske fôrpressere. Den «gamle kutrafikken» kan noen ganger føre til trafikkork. Med den moderne tolkningen av kutrafikk er alle lys grønne!